LINDESNES FYR
Turen startet fra Lindesnes fyr lørdag 29. mai, etter en togtur til Kristiansand, en busstur til Lindesnes og en 3 mil (!) lang sykkeltur ned til Lindesnes fyr før vi fikk startet. Vi hadde et intervju med fyrvokter Kjell før vi satte avgårde. Etter tre kilometer tryna begge to. Kælving er vel et mer korrekt ord, da begge to glemte at sykkelskoene satt fast i pedalene og veltet sidelengs bortover veien. Ingen biler stoppet, men det så vel kanskje ut som om vi gjorde det med vilje...
Et par mil senere tryna Line igjen. Sykkelskoen satt fortsatt fast! Denne gangen bestemte pedalen seg for å grave seg inn i leggen hennes, så vi satt utenfor en lokal butikk og plastret og vasket blod. Så var vi klare igjen! Været var upåklagelig, men siden vi ikke fikk startet før sent på kvelden, kom vi ikke lenger enn ca. 3,5 mil før vi slo leir. Det ble spaghetti a la capri på boks over primusen før vi sovnet i teltet vårt i en bie-gård.
Våknet dagen etter til småregn, som viste seg å bli storregn og kraftig motvind utover dagen. Slitsomt! Ække så kult å tråkke nedover! I Kristiansand var vi så slitne at vi parkerte syklene og slepte de slitne og bløde kroppene våre inn på en pizzarestaurant. Iselin stjal et egg fra salatbaren. Etter å ha slitt i noen mil til og enda et tryn, bestemte vi oss for å sove på et gjestehus like forbi Kristiansand dyrepark. Vi fikk prutet ned prisen litt og slo opp telt og soveposer på badet så det skulle tørke. Line hoppet i dusjen og åpnet plutselig døren og skrek "ææææ, ta den vekk, hjelp meg!!". Hun hadde funnet en halvfull flått på armen. Etter å ha vridd den løs og brent den, gjennomsøkte vi kroppene våre og fant en til på Lines øre og en på låret til Iselin. Turens skumleste episode så langt.
RISØR
Dagen etter var det igjen strålende sol og vi la ivei med ivrige Eddie og Manfred. Vi fikk erfare at sykkelveiene i Norge liker å ta sine egne veier og plutselig slutte i ingenmannsland. Den ene sluttet for eksempel midt på E18 og vi trosset til slutt skilt med "sykling forbudt" og syklet et stykke på den skumle veien. Da vi ikke så ut til å finne noen butikk på veien, stoppet vi etter 10,6 mil ved en campingplass en mil vest for Risør og trasket opp til den eneste bensinstasjonen i mils omkrets (bokstavelig talt) for å kjøpe fiskeboller på boks, pepsi max og sjokolade. Nam nam! Møtte en nederlandsk syklist som skulle sykle 6000 km og kanskje Island rundt etterpå, hvis ikke han gikk over Hardangervidda. Da ble våre skarve 3000 km ikke sååå langt lenger.
SKIEN
Dag 4 var målet mormoren til Line i Skien, ca 10 mil fra Vinterkjær. Det var mye tull med sykkelstiene i dag og, så vi havnet i flere "blindskoger" og det er lite motiverende å stadig høre "åja, nei da må dere tilbake igjen". Kom oss omsider til ferdig middag og family gathering etter slitsomme 11 mil. I morgen setter vi forhåpentligvis kursen mot Kongsberg, men mulig vi tar en pausedag grunnet et litt slitent kne. For ikke å snakke om noen helt vilt såre stumper!! Vaselin thank you.
