Blant fjell og fjord i Troms

GRATANGFJELLET
Etter den kortere etappen fram til Lødingen, satte vi igjen nesa nordover. Vi hadde lagt opp til en lang og hard etappe for å ta igjen milene vi manglet fra dagen før. Det var meldt oppholdsvær (igjen), men regnet stort sett hele dagen. Vi hadde visst ikke vært så oppmerksomme til hva slags terreng det skulle bli, for bare noen mil før vi hadde planlagt å stoppe, så vi at det var et fjell vi måtte forsere. Da falt selvfølgelig himmelen ned og vi fikk tykk tåke. Iselin kunne for eksempel ikke se Line rett foran, selv om hun hadde både lys og refleks. Høyfjellshotellet hadde ingen billige alternativer, så vi syklet en strekning som tok "tre minutter med bil", men som for oss ble ca en halvtime. Da begynte det å gå nedover igjen, og det pisket i ansiktet. Vi ankom Lapphaugen camping klissvåte og klare for å sove hvor som helst (inne). Det ble en søt (uoppvarmet) hytte rett ved vannet med is på(!) og kakao ved resepsjonen. Da vi så på gradestokken, viste den 3,5! Da var det deilig med en varm dusj og varmeovn på full pupp.

Det var meldt enorme nedbørsmengder de neste 24 timene, så vi grudde oss fælt til denne dagen. Vi skjønte derfor ingenting da vi våknet, ikke bare til opphold, men også sol. De tre første milene fram til Setermoen gikk fint og vi gjorde storshopping på ICA sammen med alle militærfolka. Vi hadde videre planlagt å stoppe i Heia etter Bardufoss, noe som innebar en etappe på 3,5 mil. Det vi ikke visste var at Heia lå oppå en høyde. Vi unngikk akkurat litt regn ved å smette inn i et sametelt og varmet oss ved bålet og spiste vaffel. De som jobbet der visste ikke at de jobbet der, vi tror det var jentesamer. Dagsetappen endte i Nordkjosbotn. Det var ingen hytter ledige, men vi slo opp telt og fikk lov å bruke stue og kjøkken til å varme oss. Det gjorde godt og vi holdt oss varme helt til vi våknet med teltduken i fjeset fordi vinden hadde røsket opp pluggene. Det ble litt fiksearbeid på natta, men nå satt det.

LYNGEN
Våknet til regn og vind, men denne gangen var det faktisk medvind. Det er som å fly sammenliknet med motvind. Vi fikk beskjed om at det var litt stigning fram til Oteren, men den fant vi aldri. Vi fikk tips om å ta en annen rute enn vi først hadde lagt opp til, og syklet mot Lyngseidet for å ta fergen der til Olderdalen. Denne gangen leste vi rutetidene riktig vei, for riktig dato, men nå var avgangen innstilt. Typisk! Godt vi egentlig ikke rakk den med ni minutter. Har aldri syklet så radig, seks mil på under tre timer. Veien langs Lyngen var fantastisk, så det ble mange fotostopp langs fjorden. Endte i Sørkjosen, hvor alt av rom og hytter var opptatt. Det ble igjen teltliv i en liten skog ved en flyplass. Vi spiste middag og hang på Joker frem til vi hoppet i de kalde soveposene.



KVÆNANGEN
Våknet nok en gang til regn og måtte i begynnelsen av etappen over Kvænangfjellet. Dette skal visstnok være det siste fjellet vi må over på turen, men ikke den siste høyden, uuuh. Så reinsdyr på veien. Vi nyter nesten ikke nedoverbakkene lenger, for når du har brukt så mye tid og krefter på å komme deg opp, er det nesten synd å kaste det bort. Men selvfølgelig deilig å se at kilometerne raser avgårde og at farten øker fra sju til nesten 60 km/t. I dag er målet å krysse Finnmarksgrensen (siste fylke!), og i natt VIL vi ha hytte!:)

Klem
Rudolf hilser!