Eventyr i Lofoten

SALTFJELLET
Etter Mo i Rana hadde vi en siste stopp på den nordligste Hydro Texaco-stasjonen, og siste "sivilisasjon" på ti mil, rett før Saltfjellet. Her fikk vi tips om at det fantes en ventebu midt oppå fjellet hvor vi nok kunne sove, og dette ble dagens mål. Vi syklet ikke mer enn 8,3 mil denne dagen, men med nesten utelukkende oppoverbakker føltes det som mer. Til slutt begynte vi nesten å se luftspeilinger da hver eneste lille hytte ble veivesenets ventebu. Da vi passerte tregrensen fant vi den! Det ble bu-kos med varmt vann, pølser, bønner og smågodt, da gjorde det ingenting at det luktet litt do der. Hadde hytta for oss selv og fikk en sofa hver å sove på. Fantastisk!! Første stopp dagen etter var polarsirkelsenteret og vi nådde høyeste punkt like etter. Ingen av oss kunne derimot skjønne hvorfor, for vi fortsatte å sykle oppover. Utsikten var fantastisk og vi måtte stoppe for en reinsdyrflokk som kom løpende over veien. Line så enda en bjørn da vi var kommet ned fra fjellet, og Easy ble flau da Line ropte "bjørn!" og turist-mannen tok hunden sin med tilbake inn i bobilen. Hadde etter hvert sol, og veien ned fra fjellet og til Rognan gikk smertefritt. Neste stopp var Fauske og kino var nok en gang målet. Vi rakk det!! Men det er pussig hvordan vi alltid får sterk motvind når vi skal rekke noe. Vi rakk imidlertid ikke filmen vi helst ville se, så det ble clash of the titans. Og smågodt. Vi rakk å sette opp teltet i Fauske-skogen og hive i oss noen kalde pølser før filmen begynte. Da vi kom tilbake til teltet etter kinoen og skulle til å legge oss spør Easy: "Er det nok å sove bare i kardangen? Vet egentlig ikke helt hva det er, men.." og Line svarte:" Det er en bildel!!". Vi sov begge kardangen.

BODØ
Dagen etter våknet vi til regn, og dette skulle bli første dag med kun regn. Vi hadde vi et intervju med Saltenposten før vi forlot Fauske, og kakao på kontoret smakte slett ikke feil. Vi hadde en fantastisk lunsj hos Randveig Holstad (kusinen til mormoren til Line) og koste oss så fælt i det flotte gamle huset at vi nesten ikke rakk fergen fra Bodø til Moskenes. Vi har aldri syklet to mil så fort, igjen i motvind siden vi skulle rekke noe. Båten var selvfølgelig forsinket og vi måtte vente i 1,5 timer. Kom derfor fram til Moskenes rundt elleve på kvelden. Begge to ble satt ut over hvor fint det var, med høye, spisse fjell og turkis vann. Teltet den natten på en forblåst høyde blant måker og sniler.

LOFOTEN
Dagen etter startet Manfred med en punktering før vi hadde kommet ut på hovedveien. Ingen biler stoppet da vi prøvde å haike de skarve kilometerne til bensinstasjonen, så vi dro fram lappesakene og fikk plastret ham sammen. Det holdt helt til Leknes, hvor han fikk ny slange. Der hadde vi også et raskt intervju med Lofotposten før vi fortsatte langs kystveien i regnet. Vi var innsnurpet i (fabelaktige) regnjakker og så ikke så mye pga tåken, men innimellom klarnet det opp. Da kunne vi skimte snøkledte topper på den ene siden og trolske, dypblå fjell ut mot havet på den andre. Vi stoppet etter 10,5 mil denne dagen, slitne og ganske drittlei av regn og å sykle. Vi så til slutt et skilt med pil til en hytte 1,2 km unna. Vi måtte sykle opp en grusvei for å komme dit, og hadde det ikke vært ledig, tør vi ikke tenke på hvor sure vi hadde blitt! Så ca en mil unna Henningsvær unnet vi oss en natt i en leilighet (dusj og vaskemaskin er ekstremt undervurdert)!

Dagen etter våknet vi igjen til regn, men det klarnet opp da vi nådde Svolvær. I dag satser vi på å komme til Sortland, og nå må vi rekke fergen til Melbu (så nå får vi vel sterk motvind igjen). Vi skal også prøve å få smakt på Lofottorsken:)

Kooos fra oss