Siste fylke!

ALTEIDET
Vi har lært at vi ikke lenger kan leve etter "det kommer sikkert noe senere" i forbindelse med valg av campingplass. Her er det nemlig sparsomt med sivilisasjon, selv om det er flust med forblåste teltplassflekker. Etter noen litt kalde og våte netter ble det hytte i Alteidet. Det var tross alt selveste St. Hansaften. Line spurte innehaveren om hun var same, og det var hun. De hadde masse reinsdyr. Vi er nå oppe i seks samer på sametellingen på turen. Og i Alteidet kan du tro det var action, for her var en psykisk ustabil person på rømmen. Før politiet kom, fikk vi beskjed av ambulansetjenestemennene at vi måtte låse fast Eddie og Manfred så han ikke prøvde å stjele dem og stikke av. Han forsøkte å komme inn i hytta vår, så spurte han om han fikk lov til å være sammen med oss nå, men ambulansemannen sa "jeg ville nok ikke takket ja til det tilbudet om jeg var dere". Iselin sa nei på en pen måte, og Line ble skuffet for hun syntes han var kjekk. Iselin syntes han så ut som en same. Det ble leting utover kvelden fordi han stakk av gjentatte ganger, og mye vindusspionasje fra vår side. Line ble nesten deprimert da politiet hentet ham, for så mye action har vi ikke hatt på turen. Alt vi vil er å møte flere psykopater, haha:p. Til middag ble det microbølgede steinbitkaker og ICA-salat. Satt og snakket utover kvelden, men da klokken nærmet seg 21.00, var det på tide å pusse tanna.

ALTA
Våknet til sol neste morgen! Det ble litt mindre klær denne dagen, for sol er noe vi ikke har vært skjemt bort med de siste ukene. Da vi passerte Finnmarksgrensen ble det dessuten vill ekstase og fotosession ved grenseskiltet. Strekningen langs langfjorden var skjønn og utsikten fra toppen med alle samene på var kjempefin. Kjøpte tørket hjerte. Har møtt mange syklister i dag, blant annet et sveitsisk par som skulle sykle i tilsammen åtte uker, samt en person som skulle sykle jorden rundt. Plutselig ble turen vår til "vi skal bare sykle ett land vi" og følte oss heldige som kun har tre dager igjen. Nå kan vi ikke lenger klage over at turen er lang (men vi synes den er lang). Vi hadde en liten pause i Talvik da det plutselig kom en gjeng med reinsdyr løpende forbi butikken. Ingen reagerte... Vi heiv oss derimot over kameraet. Det ble senere en litt hard etappe med motvind og bakker frem mot Alta. Heldigvis hadde vi sol hele veien og måtte til og med ta av oss klær (speedometeret viste 20 grader!). Altafjorden var slående vakker, særlig i solskinn. Vi holdt tempoet oppe og rakk biblioteket i Alta før det stengte (flaks at det hadde oppe lenger på torsdager) for å bestille flybilletter hjem. Nå vil vi hjem! Flyturen vil ta 17 timer med 8 mellomlandinger (ikke alle med bytte av fly), men det spiller ingen rolle. Fly er undervurdert. Nå fortsetter oppdrag Rittersport Yoghurt fra tidenesreise2010.

I kveld skal vi igjen på kino, vi er da oppe i fire på turen. Det er tydelig at det ikke er meningen at vi skal få sett Prince of Persia, så nå blir det A-team eller Sex og Singelliv 2 på nytt igjen. Teltingen tar vi oss av senere. Kanskje vi kan sove på kinoen denne gangen?;) I morgen er målet Russenes (eller Russens Olderfjord som vi kaller det, etter å gjentatte ganger ha lest feil på kartet), en 11 mil lang etappe med flere forblåste høyder over Sennalandet. Gud gi oss medvind.

Ollu biihto otna beiivi ovtas!

Popcornklask og sjokoladedask fra to samefrøkner:)