Vi var mentalt innstilt på en hard etappe med mye oppover over Dovrefjell, så de slake bakkene gikk faktisk veldig bra. Line: "Det her går jo som smør!" Motvinden på toppen var det vi burde ha grudd oss til, for da gikk det faktisk saktere enn i oppoverbakkene. Kjørte forbi Dovregubbens Hall og Bukkene Bruse, ble passert av en milliard nederlandske og tyske bobiler, men så ingen moskuser. Vi var veldig klare for en pause på bensinstasjonen/ butikken på Hjerkinn (Gjenskinn som Line sa), siden det tross alt var en stor prikk på kartet. Der var det derimot nada! Det var virkelig ingenting før Oppdal, 10-11 mil fra Dombås, og vi stoppet for å sjekke ut middagen på en kro på fjellet. Der var det reinsdyrsskav til 595 kroner, så det ble boller til middag. Det blåste såpass at vi stoppet fire mil fra Oppdal og slo opp teltet midt på fjellet bak en stein i nedoverbakke (våknet i fotenden). Eddie og Manfred klarte å komme seg opp skråningen selv med tung last. Flinkeee! Våknet av regndrypp på teltet og hadde en ørliten rescue mission av ting som lå utenfor. På morgenen kledde vi oss opp fra topp til tå og var klare for nedover, regn og vind. Etter langt om lenge og lenger enn langt, skimtet vi et Shell-skilt i det fjerne og det ble stor jubel, oooui ooooui. Ble lang pause i Oppdal og koselig intervju med Ukeavisen Opp. Været var veldig skiftende, og vi har aldri hatt så mange klesskift på en dag.
MELHUS
Det ble en del sykling langs E6 og vi hadde en pause i Støren med fæsk kak og trøndertomatbønner på trøndertilbud. Iselin spiste en pakke kardemommegifflar og Line en halv sjokoladeplate. Etter det var det tungt å starte, men vi kom oss helt til Melhus, en dagsetappe på 14 mil, mye takket være nedoverbakker. Vi slet litt med å finne teltplass, men fant nok en halvflat gressflekk noenlunde gjemt. Dette var også dagen vi rundet våre første 100 mil! På natten vekket Line (ikke bjørnen) Iselin og spurte skremt "Iselin, er det en bjørn!?" og Iselin svarte "nei" og sovnet igjen. Line fikk ikke sove mer fordi hun var redd for at bjørnen skulle tråkke ned Eddie og Manfred. Dagen etter kom vi til konklusjon om at det må ha vært en elg, selv om Line er fast bestemt på at det var en bjørn. (Men hun så også et reinsdyr i Kristiansand (det var et rådyr).)
STEINKJER
Fra Melhus tok vi en sykkelvei som var en del lenger en E6, men den var superfin langs Trondheimsfjorden. Nydelig vær:) Hadde en velfortjent pause i Hell etter noen tuuunge bakker. Det begynte å bli på tide med en pausedag, og vi var så heldige å få sove hos Jan Tore Brovold, aka "Hjallis", i Steinkjer. Dette satte vi stor pris på og gledet oss til å komme frem :) Det innebar 15 mil denne dagen. De siste fire var ganske tunge, særlig i vill motvind. Vi har nå funnet ut at de som sykler Norge på langs andre vei jukser, hehe. Det var fantastisk å få tak over hodet, og ikke minst en dusj da vi kom fram klokka 23.00.
I dag har vi hatt pausedag, og Eddie og Manfred har vært på spa hos Sivertsen sykkelservice. Den snille trønderen sponset oss med servicen, så nå er vi igjen klare til dyst. Det å sykle på syklene uten bagasje er forøvrig som en helt annen sport, de triller nesten av seg selv. Vi fant ut at det vi driver med ikke er sykling, men klatring. I dag blir det kanskje kino og smågodt:)
Trøndærklæm fra oss.
Noen artikler finner dere her:
http://www.arendals-tidende.no/index.cfm?event=doLink&famID=121556&frontFamID=38722
http://lindesnesfyr.no/?page=301&menu=60&id=951
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar